I forbindelse med Søgnedesign 2017 hadde jeg intervju med keramiker Eirik Gjederem i Søgne og Songdalen Budstikkes sommeravis.

 

Sans for det våte element

 

Sommer betyr Søgnedesign på Prestegården, den 14. i rekken på det tradisjonsrike tunet. I år er en keramiker fra nabohuset en av to gjesteutstillere.

 

Eirik Gjedrem er mye i verkstedet på Søgne Gamle Prestegård, og for tiden er det mye som skjer, blant annet et utsmykkingsoppdrag på Justvik skole, og gruppeutstilling på kunstfestivalen ”Greenlight district”. Innimellom pendler han mellom Søgne og Fredrikstad, hvor han leier lokaler og utstyr hos Norsk Teknisk Porselen AS sammen med sin keramikerfrue Ann Beate Tempelhaug.

– Der kan man jobbe stort i porselen. Materialene de produserer der, samt maskiner og utstyr, åpner for flere tekniske muligheter. Og de har ovner på størrelse med huset vårt! Ann Beate lager for eksempel flere store fat, og på NTP har de utstyr og kompetansen som skal til, forteller han.

– Hva synes du om å være gjesteutstiller på Søgnedesign?

– Kjempebra, sier Eirik, som riktignok ikke er sikker på hva han skal vise, bare at det blir en slags installasjon ute, og miniskulpturer inne.

– Den første planen gikk i vasken, men jeg har et par muligheter til, sier han.

Og noen utendørs skulpturer fra Gjedrem står jo der allerede.

 

Tørr fontene

Eirik kikker ut av vinduet i verkstedet, på fargerike kunstverk på plenen. En av dem er allerede innkjøpt av Søgne kommune og skal etter planen inngå i en skulpturhage med vannspeil. Ved siden av står en stor, blå skulptur med flere hull i.

– Det er en fontene, forklarer keramikeren.

Innvendig er den klargjort for å få rennende vann til å sette prikken over ien, men etter ti år står fontenen fremdeles knusktørr. Det handler om penger selvfølgelig, og det har vært flere forsøk på å få aktører til å spandere de nødvendige kronene, uten hell, foreløpig.

– Men det ordner seg nok til slutt, smiler Gjedrem optimistisk.

 

Vann er en rød tråd

– Har du som kunstner et konkret budskap?

Eirik tenker seg om, litt usikker på hvordan han skal formulere seg, men understreker at for han er kommunikasjon på flere plan viktig, også gjennom det som ikke er opplagt ved første øyekast.

– Det abstrakte åpner for følelser og ulike tolkninger. Hvis jeg gjør noe som beveger, er jeg på et spor. Og så er jeg grunnleggende opptatt av vann, bevisst og ubevisst, sier Eirik og minnes at noe plutselig stemte da han så hvor mye inspirasjon han kunne hente fra det våte element. Dette har etter hvert blitt en rød tråd i livet hans; fascinasjonen gir seg nemlig utslag også utenfor verkstedet.

 

Morgenfugl

De som er oppe med hønsene har muligens sett morgenfuglen Eirik sykle langs Langenesveien, på vei til Helleviga. Det gjør han hver eneste dag før frokost, uansett vær og føreforhold. Det kan riktignok bli kjølig vinterstid, mildt sagt, 13 minus er hittil det kaldeste. Da ble det en lynrask dukkert, og på land i en viss fart, men morgenbad er utvilsomt forfriskende.

– En god måte å starte dagen på, sier Eirik sier med overbevisning.

– Det er en enorm opplevelse!

 

Eget uttrykk

Eirik Gjedrem har med årene utviklet sitt eget, ganske så gjenkjennelige formutrykk. Etter å ha undersøkt ulike teknikker, er det for tiden ”pølseteknikken” han bruker mest. Det betyr ganske enkelt at han ruller pølser av leire og bygger dem oppå hverandre. Gjedrem gjør imidlertid en vri og lar ”pølsene” kveile seg i bølgende bevegelser, og da oppstår nye former.

– Jeg oppdaget på et vis uttrykket mitt da jeg arbeidet med hovedoppgaven på Kunsthåndverkskolen i 1989. Etter å ha jobbet med funksjonelle dreide fat og krukker, gikk jeg bort fra det, og uttrykket ble etter hvert mer abstrakt. Pressformteknikken ble et vendepunkt, men etter en periode med helt abstrakt uttrykk, vendte fatet og krukka sporadisk tilbake som et slags utgangspunkt, sier han og utdyper:

– Fat og krukker er arketypene, selve grunnformene, og mye av keramikken springer ut fra disse. Man vil se noen av dem i mine arbeider i dag også, men jeg har altså kommet fram til noen former som er ”mine”, og som jeg lager forskjellige versjoner av.

– Noen av skulpturene minner om koraller?

– Jeg har ikke konkret prøvd å lage koraller, arbeidene vokser fram intuitivt, nærmest av seg selv, men mange av mine arbeider kan nok minne om dyr fra havet, erkjenner kunstneren.

Og man får utvilsomt en maritim assosiasjon når man studerer skulpturene hans, blå, turkis og grønne. Det med farger er for øvrig et kapittel for seg.

 

Glasurkjemi og tallmagi

Eirik Gjedrem lager egne glasurer, det går mye i turkis og blått, men stadig kommer nye farger fram i brenneprosessen.

Han beskriver nye fargenyanser som til tider utfordrende, selv om de fleste oppleves gode etter hvert. Når det virkelig treffer, er det ren magi.

– Magiske ting skjer inne i ovnen, sier Eirik og blir drømmende i blikket.

– Man lever lenge på de store øyeblikkene! Glasurkjemi – det er helt rått! Og avansert, egentlig et selvstendig fag innenfor keramikken.

Han har også en særlig fascinasjon for tall, selv om matten var et lite mareritt da han gikk på skolen. Heldigvis fins det nyanser også her, matte er mer enn tørre, ubegripelige formler. For eksempel er tallrekken til den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci et eksempel på det.

– Det er bare genialt, sier Gjedrem og beskriver hvordan tall kan bli levende når man bare har knagger å henge dem på. For eksempel er det gylne snitt, et sentralt element i all kunst og arkitektur, finurlig gjemt inne i tallrekken til Fibonacci!

 

Bruksting

– Hvor mye jobber du?

– Det blir nok rundt 60 timer i uken, man blir ikke rik av å være kunstner, men stipendordninger gir en trygg basis.

Endel utsmykkingsoppdrag har det blitt gjennom årene, noe som kanskje like mye handler om prestige som de store inntektene.

– Det er jevnt over mye jobb og lite penger, men friheten jeg har betyr alt, sier Eirik, som tidligere underviste i keramikk på Agder Folkehøgskole. Nå er han keramiker på heltid. Noe av det han lager er rene bruksting, men han mener at abstrakte skulpturer også kan tillegges en funksjon.

– Det liker jeg, hvis det ikke går nevneverdig ut over uttrykket, sier han og kommer tilbake til fontener. En av dem står på Byåsen skole i Trondheim, dog med vann i, samt en i Moldebadet. Enda en står i Skien fritidspark.

På Langenes skole står en annen variant av Gjedrems arbeider. Skulpturen har en overflate av mosaikkfliser, nesten som perler i forskjellige farger, og de settes på én for en. Det har hendt at skoleelevene får være med på siste finish, å legge på de små flisene, og det er alltid populært. Tilbakemeldingene tyder på at elevene opplever et slags eierskap til skulpturen ved å delta på dette.

 

Forskalingssnekker

– Har du alltid drevet med kunst?

– Ja, men jeg begynte som forskalingssnekker. Fagkunnskapen jeg fikk i det faget har vært god å ha, på mange måter en optimal utdanning å ha i bunnen når jeg har hatt oppdrag med utsmykking av bygg, sier Eirik, som har et årvåkent øye for konstruksjoner.

– Hva er kunst for deg?

– Hvis jeg ser noe jeg føler at det er noe med, gjerne noe udefinerbart som treffer meg, oppleves det verdifullt. Da blir det kunst for meg.

 

Utstillinger

– Er det noe du synes har vært ekstra stas å være med på?

– Å stille ut separat på Sørlandets kunstmuseum i 2010 var stort, likens Kunstforbundet i Oslo og Bomuldsfabrikken i Arendal. Alle disse har et godt rennommé og tiltrekker seg mye folk. Collect, gruppeutstillinger i Chicago, London og København var også flott å være med på.

Men nå er en viss lokal utstilling like om hjørnet, kortreist kan man trygt si, og

om ikke lenge står nye kunstverk fra Eirik Gjedrem under tuntreet på Søgne Gamle Prestegård.