Sokneprest i Søgne Hilde Elise Andreassen stilte til intervju,
hvor hun delte noen tanker for 2016.
På trykk i Søgne og Songdalen Fritidsnytt nr. 1/2016

Jeg har verdens fineste jobb.

Ny frisk i nytt år for Soknepresten.

Tekst og foto Anne Gunn Pedersen

Sokneprest Hilde Elise Andreassen starter med ny giv på 2016, etter en lengre sykemeldingsperiode. I begynnelsen av et nytt år er hun, som mange med henne, opptatt av flyktningestrømmen som kommer til Europa, selv om hun medgir å ha vært litt på siden av det hele på grunn av helsesituasjonen. Å bidra i det små kan gjøre en forskjell, mener hun.
– Jeg tror mye av forutsetningen for god integrering ligger i at folk engasjerer seg, og det har mange har gjort, både i Søgne og Songdalen.
Samtidig innrømmer hun at det er en krevende situasjon.

Bli kjent med din nye nabo
– Heldigvis har vi Røde Kors, i tillegg til mange ildsjeler i bygda som drar lasset og inspirerer oss andre til å gjøre en innsats. Jeg tror nøkkelen her er at alle kan bidra med litt hver – og da gjerne med noe man liker å holde på med selv. Hvis du er glad i å spille fotball, kan du som noen i Søgne allerede har gjort, invitere flyktningene med. Liker du å lage mat, kan du følge oppfordringen fra Birkelid om å ta med deg ingredienser og lage mat sammen med dem. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan bli kjent med sin nye nabo eller klassekamerat etter hvert som flyktningene blir bosatt her permanent.

Flyktninger er enkeltmennesker
– Hva er kirkens rolle i dette?
– Både staben i Søgne menighet og mange av våre frivillige har engasjert seg i samarbeid med Røde Kors, forteller Soknepresten og legger til at framover vil Søgne menighet være ansvarlig for å være til stede på Åros hver fredag formiddag.
– Ellers kan vi bidra til å snakke sammen på en ordentlig måte, både om det som er krevende og det som er fint. Det er dessuten givende å møte mennesker fra andre kulturer. Vi må hjelpe hverandre til å unngå stigmatisering av grupper og se flyktningene som enkeltmennesker, sier hun og legger til:
– Kirken kan utfordre oss alle til å vise nestekjærlighet på den måten hver og en har krefter og kapasitet til. Jeg tror at hvis alle gjør litt hver, trenger ikke noen få å slite seg helt ut.

Takknemlig
For egen del har grensesetting vært en utfordring, men Hilde Elise har tro på at hun er blitt flinkere til det. Hun var 29 år da hun i 2007 kom til Søgne som kapellan og var da den første kvinnelige presten i Søgne. Siden januar 2012 har hun vært sokneprest.
– Jeg har nå vært prest i til sammen elleve år, og en stor del av denne tiden har jeg nok jobbet langt over 100%. Jeg blir så engasjert og vil så veldig gjerne at flest mulig skal oppleve kirken som et godt sted å være, sier hun.
I hele høst har hun vært sykemeldt på grunn av mye migrene og tror selv at årsaken er for mye jobbing over lang tid. Hun ser likevel at det kan komme noe godt ut av det.
– Faktisk er jeg takknemlig for denne sykemeldingsperioden. I starten var jeg kjempefrustrert, men har etter hvert sett at det er en gavepakke å få muligheten til å stoppe opp og tenke over hva livet skal være. Hva gir energi og hva tapper for krefter? Hvordan finne den gode balansen mellom å være til stede for andre og samtidig sørge for egne behov? Jeg syns jeg har verdens fineste jobb og får energi av å bidra for andre, sier hun, men må samtidig erkjenne at det er viktig med tid til å gjøre ingenting, trene, lese en god bok og ha fellesskap med venner og familie.

Ingen enkle løsninger
– Jeg har tro på at jeg skal finne den gode balansen og gleder meg nå til å begynne på jobb igjen, sier Hilde Elise og er samtidig klar over at ikke alle har en jobb å gå til. Mange starter det nye året som arbeidsledige, uten sin trygge økonomiske plattform.
– Hvilke tanker gjør du deg om utfordringene mange møter?
– Det må være svært krevende. Jeg kjenner selv flere som har fått store økonomiske utfordringer fordi de har mistet jobben. Når dette skjer samtidig med flyktningestrømmen, øker det jo også manges uro for hvordan vi skal bli ivaretatt slik vi forventer av våre velferdsordninger. Det finnes jo ingen enkle løsninger, men det er viktig at vi snakker sammen på en god måte og prøver å hjelpe hverandre der vi har mulighet.
Sokneprest Hilde Elise sier til slutt:
– Som prest vil jeg gjerne bidra til at folk får oppleve en Gud som tar imot oss, og et fellesskap i kirken som gir rom for både glede og alle livets utfordringer.

Nå ser hun fram hun til å ta fatt på nye oppgaver, i passe tempo.