Det var med en smule skrekkblandet fryd jeg beveget meg inn i tatoveringsstudioet Tattoo Nation, men jeg var nysgjerrig på hvorfor folk tatoverer seg. Jeg fikk et intervju, og tillatelse til fotografere, noe som var både interessant og hyggelig, men det ble ingen tatovering på meg 😉 På trykk i Søgne og Songdalen Budstikke nr. 7/2015.
Tema Tatovering – Med huden som lerret
Erik Danielsen fra Søgne tok sin første tatovering i 1995, på seg selv.
Siden har det blitt utallige små og store kunstverk på huden til kvinner og menn.
Jeg ble med han på jobb hos Tattoo Nation.
Hansker tas på, små plastkapsler fylles med blekk. Tatoveringspennen starter med en svak summelyd. Pennesplitten dyppes i blekket og nålen snitter lett i huden på en nybarbert arm. Tatovør Erik Danielsen arbeider rutinert, med lette bevegelser. Jarle Tversland fra Søgne sitter med utstrakt venstrearm og kjenner nåla jobbe. Han er kommet for få gjort en tidligere tatovering komplett med litt skyggelegging.
– Hvorfor tatoverer du deg?
– Jeg liker det, synes det er fint, sier han.
Tversland arbeider hos T.M.Hansen Kran og Transport AS, hvor oppdragene blant annet kan være å flytte båtene til folk.
– Får du kommentarer fra kundene?
– Det har vel hendt, sier han og humrer over en episode for noen år siden. En båteier stod nervøs og ventet mens Jarle håndterte krana og løftet en, for han kjær eiendel fra båtkrybba over i vannet. Da jobben var gjort, kom kunden bort og sa ”du ser jæklig ut, men du er en grei kar!”
Kunder fra 30 til 90
Lokalene til Tattoo Nation i Kristiansand er mørke, med en blanding av røff og myk stil. En fem armet lysestake står på disken, på veggen henger et speil med gullramme i rokokkostil. Kaffemaskinen er flittig i bruk og sprer velkjent godlukt. En salong, et bord og et par stoler innbyr til pause og en prat.
– Hvor mange jobber her?
– Vi er tre, med hvert vårt studio, forteller Erik Danielsen.
Forskjellig stil, som igjen passer forskjellige ønsker, gjør at de har sine faste kunder.
– Hvem er kundene?
– Alle slags folk, men de fleste er i aldersgruppen 20 til 30 år, sier han.
– Den eldste jeg har hatt var forresten 86, ei dame som hadde jobbet i Sjømannskirka i New York. Hun hadde sett på alle sjøfolkene med tatoveringer, og nå ville hun ha en selv. Erik smiler.
– Det er så gøy med folk som gjør noe en ikke forventer!
Hygiene viktig
– Hvorfor valgte du dette yrket?
– Tatovering er fascinerende, jeg har alltid likt å tegne og liker kontakten jeg får med folk, sier han.
– Jeg jobber med hobbyen min.
Han forteller om en onkel som var sjømann, og om hvor spennende han syntes det var med tatoveringen han hadde på armen, et norsk flagg.
Selv lærte han seg kunsten hos en kamerat i Oslo. Noen form for utdanning innen tatoveringskunsten eksisterer ikke.
– Nøyaktighet, være stø på hånda og å kunne jobbe raskt er vesentlig, sier han, og understreker at han bruker utstyr av beste kvalitet. Færrest mulig stikk er også viktig for et godt resultat.
– Og selvfølgelig hygienen, det er ekstremt viktig. Blir det infeksjoner i en tatovering, er det selvforskyldt, sier han bestemt.– Er du redd for å gjøre feil?
– Det er ikke rom for feil, det kan jeg ikke tenke på.
En livsstil
Tatovøren gjør seg klar for en ny arbeidsøkt, Jørgen 29 er ankommet til avtale. Han ønsker en ny tatovering på høyre arm.
– Oj, her var det mye allerede!
Undertegnede ser med store øyne på høyre overarm som er helt dekket av et stort, fargerikt motiv.
– Jeg har planer om å dekke hele armen, sier han.
Jørgen forteller at han flyttet fra Oslo til Kristiansand fordi han ønsket å skifte miljø. Det første symbolet han tatoverte var en nautisk stjerne, som handler om å stake ut kursen.
– Det har jeg gjort på nytt.
– Du ser sunn ut?
– Ja, nå er jeg det.
Flere maritime motiver dekker armen. Et kompass, et anker og et fyrtårn.
Nå er han klar for enda et.
– Jeg gleder meg til å gjøre det, selv om det gjør litt vondt, sier han.
– Jeg liker tatoveringer, leser gjerne om det, om ulike stilarter. Og så er det noe med lyden av tatoveringspennen og lukten av blekk.
– Det gir mersmak?
– Ja, man blir litt ”bitt av basillen”, veldig mange fortsetter etter at de har tatt den første, da har men på en måte brutt en barriere.
– Men dette sitter jo på kroppen for alltid, er du ikke redd for å angre?
– Nei, det er blitt en livsstil, en del av meg. Folk må godta meg basert på den jeg er, sier han.
Litt vondt
Potensielle motiver studeres på en dataskjerm, alternativer drøftes. Jørgen har ikke bestemt seg før han kommer, han skal bare ha en ny tatovering i dag.
– Den var fet, det er jo meg!
Valget er tatt: Et nytt maritimt motiv som viser en flaskepost og et forlist skip. Noen detaljer skal endres, det tas utskrift, de gjør seg klare.
Erik legger på mønsteret som smitter av på høyre underarm, og jobben kan begynne.
– Hvor vondt gjør det egentlig?
– Litt vondt er det, man bør være opplagt, utsovet og ha spist skikkelig før man setter seg i stolen. Dessuten er det litt forskjellig hvor på kroppen man tatoverer, forklarer Erik.
– Dagsformen til kunden er viktig, premenstruelle damer er siste sort!
Jørgen følger et skirenn på mobilen mens Erik jobber. Atmosfæren er avslappet, en fleip, et ørlite rykk, gjorde litt vondt akkurat der, men smertene oppleves minimale i dag.
Erik Danielsen presiserer at kroppen tilføres et fremmedelement.
– Vi er jo ikke skapt for å ha tatoveringer, og kroppen setter inn motreaksjon umiddelbart. Det er en liten påkjenning.
Jørgen skyter inn at han regner med å sove et par timer når han kommer hjem.
Svimte av
Danielsen flirer litt og forteller om unggutten som kom inn og sa at han ”ville ha seg ei tatovering”, litt tøff i trynet, men etter andre streken, ble han blek om nebbet og svimte av.
– Det var litt komisk, han var så tøff før vi begynte, men kviknet heldigvis fort til igjen.
– Fraråder du noen å gjøre dette?
– Det hender. Vi prater jo sammen, og jeg veileder ut fra min erfaring, men faktisk er det jo ikke mitt avgjørelse. Jeg gjør en jobb. Til syvende og sist er det kundens valg, sier han og poengterer at han gjerne gir råd, ikke alle motiv egner seg.
– Hvis noen blir misfornøyd med en tatovering, blir jeg idioten som har laget den.
Det ønsker jeg å unngå.
– Motivvalg bør være gjennomtenkt, at man i det hele tatt tatoverer seg bør være gjennomtenkt, sier han og har ingen problemer med å forstå skepsis og innvendinger.
– Man skal tross alt ha det resten av livet.
Noen angrer
Noen angrer likevel på sin tatovering og tyr til laser for å fjerne den. En dyr og langvarig prosess. I følge hudspesialist Thomas Ternowitz (Stavanger universitetssykehus) er dette forbundet med risiko da laserbehandlingen inneholder stoffer som kan være kreftfremkallende, særlig med tanke på lymfekreft.
Erik Danielsen fraråder å tatovere på impuls, men kan ikke dy seg for en fleip:
– Er det ikke slik at man helst angrer på det man ikke gjør?
Visste du at
den første kjente profesjonelle tatoveringsartisten holdt til i USA og het Martin Hildebrandt. I 1856 etablerte han et studio i New York der han for det meste tatoverte sjømenn og soldater. Fram til 1890 var tatovering fortsatt et håndarbeid, en tidkrevende og kostbar prosess. I 1891 tok Samuel O`Reilly patent på den første elektriske tatoveringsmaskinen, basert på pereforeringspennen som var oppfunnet av Thomas Edison.
Kilde: Karoline Andreassen
Legg igjen en kommentar