Kreativ på flere felt

Helt fra Mia Aas Fjelldal var 15 år har hun vært fast leverandør av fortellinger til Budstikkas juleavis, men selv om skriving er favoritthobby, liker hun også å utfolde seg med musikk tegneblokk.

Mia Aas Fjelldal er på snarvisitt hjemme i sommerlige Søgne.

Kledd i blåblomstret kjole er hun en sommer i seg selv der hun sitter på en hvitmalt benk i hagen hos foreldrene på Lohne.

Grunnen til turen hjem, fra studier i Trondheim, er deltakelse i utdrikkingslag, en slags forsmak på det som kommer, nærmere bestemt 30. juni. Da skal hun selv stå brud.

– Det blir spennende, men endrer egentlig ikke noe. Jeg har jo bodd med den fyren lenge, men jeg gleder meg til å feire dagen med han, sier hun om kjæresten gjennom sju år.

– Morten og jeg utfyller hverandre veldig fint. Han er ikke kreativ på samme måte som meg, men er likevel interessert i flere former for kunst. Og veldig datakyndig, smiler Mia og stråler om kapp med solen når hun snakker om mannen hun skal si ja til i Søgne Gamle kirke. Etter vielsen blir det hagefest med 49 gjester, og dagen etter reiser brudeparet på ferie til Italia.

Masteroppgave

Altså er deler av sommeren godt planlagt og har vært det i lang tid. Parallelt med bryllupsforberedelser jobber hun med masteroppgave i sosiologi.

– Det blir nok litt hektisk like før levering, sier 26 åringen og erkjenner at selv om hun har jobbet relativt jevnt gjennom året, blir det garantert stressende når trådene skal samles på slutten.

Fordypingen hun har valgt er det alvorlige samfunnsproblemet selvmord, og hvordan pressen håndterer dette.

– Dilemmaet, og det jeg forsøker å belyse i oppgaven, er at samtidig som selvmord bør opplyses om og snakkes om, vil det alltid være fare for smitteeffekt. Pressen har en viktig og ansvarsfull oppgave i måten det skrives om dette på, men jeg er ikke helt i mål med hvordan jeg skal konkludere, sier Mia.

At hun har valgt sosiologi som sitt fagfelt, skyldes ganske enkelt en grunnleggende interesse for samfunnsspørsmål, og nå begynner også jakten på jobb.

– Det søkes jo ikke eksplisitt etter sosiologer, men jeg ser for meg at det kan bli konsulent- eller rådgivingsstillinger som er aktuelle å søke på. Jeg er forberedt på at det kan ta tid.

Og skulle det på sikt være mulighet for jobb på Sørlandet et sted, er både hun og Morten åpne for det. Han har for øvrig to år igjen av lærerstudiet.

Skrivekunst

Å være student betyr mye skrivearbeid når oppgaver skal leveres, ganske så annerledes enn fantasifulle fortellinger som handler om jul, eller andre historier for barn. Den type skriving kobler hun imidlertid gjerne av med når tiden tillater det.

– Drømmen er å en dag få gitt ut en barnebok, røper Mia, som fikk et inspirerende puff da hun som femtenåring deltok i Ungdommens kulturmønstring og gikk videre til landsfinalen.

– Det var første gang de hadde en kategori for litteratur, og de visste ikke helt hvor de skulle plassere meg. Resultatet ble å stå på scenen og lese utdrag fra boka jeg hadde skrevet. Den ble trykket opp i ti eksemplarer og gitt som gave til familien.

Tittelen hadde det fantasy-inspirerte navnet ”Igamskogens hemmelighet”, og den unge forfatteren ble belønnet med skriveleir i Tarjei Vesaas rike i Telemark.

Siden har hun fortsatt å lage historier, fortsatt inspirert av fantasy-sjangeren.

– Jeg liker ellers å utfordre skriveteknikken min og teste ut nye språklige virkemidler. For eksempel prøver jeg nå ut en teknikk der handlingen foregår i dialogen mellom personene i fortellingen.

Skrivekunsten ble for øvrig ytterligere utdypet, og utfordret, da hun tilbragte et år på Buskerud folkehøyskole, linje for ”Kreativ skriving”. Lærer var forfatter Kyrre Andreassen,

Arvelig belastet

At Mia Aas Fjelldal er kunstnerisk anlagt er ingen stor overraskelse. Både innenfor tegning, maling og musikk har påvirkning hjemmefra uten tvil hatt betydning. Foreldrene er Christel Aas og Leif Fjelldal, begge utøvende kunstnere på hvert sitt felt, bortsett fra at Christel også er jordmor. I 2012 skrev hun ”Samtalen” som Knut Walle fremførte i Udhavn teater. Leif er musiker og har blant annet spilt i duoen Joffen og Laffen.

– Jeg husker at far ga meg et ark og ba meg tegne noter. Jeg tegnet det jeg trodde var noter, og han skulle spille ”komposisjonen” min etterpå. Det ble så som så, men jeg ble oppmuntret til å fortsette med musikk, minnes Mia.

Musikklinjen på videregående ble valget etter ungdomsskolen, men hun har likevel ikke ønsket å gjøre musikken til yrke.

Når det gjelder tegneinteressen, kommer mor inn i bildet. I alle fall er et av barndomsminnene at Mia med store øyne så henne tegne en jungel, og at hun ble spurt om hvilke dyr som skulle bo der.

– Det var helt magisk! Hun tegnet det jeg sa, og dyrene dukket opp mellom busker og trær!

For Mia er både tegning, maling og musikk aktiviteter hun trives med når kreativiteten trenger utløp.

Idyllen brutt

Mia forflytter seg fra benken til steintrappa foran huset, der krukker med fargesprakende blomster står i trappetrinnene.

– Sommer er vidunderlig, men ettermiddag og tiden utover kveld og natt er aller best. Da er det stille, solen er lav og lyset har rødskjær. Å gå tur midt på natten er herlig. Ellers elsker jeg å plukke bær, smiler Mia.

Et minne fra noen år tilbake dukker opp, ikke om bærplukking, men om blomster. Det begynte idyllisk i en eng med markblomster på besteforeldrenes gård i Korgen i Nordland. Der har familien reist nesten hver sommer. Mia og tvillingsøster Mari var i gang med å binde blomsterkrans.

– Men noen hadde sluppet ut kyrne, som plutselig kom i mot oss. De var litt ville, og vi ble vettskremte, la på sprang og kom oss over et gjerde. Idyllen ble brutt, brått og brutalt, ler hun.

Nå står Mia foran en ny tidsregning med avslutning på studier, og i disse dager giftemål som en stor og viktig begivenhet. Kanskje den største til nå.

Julens neste fortelling til Budstikkas lesere surrer nok likevel et sted i bakhodet.