Odd-Geir Jørgensen (63) kom som innflytter til Søgne fra Oslo i 2019. Da hadde han bak seg et hardt liv med alkoholmisbruk og flere opphold på behandlingshjem for rusavhengige. Gjennom håndverk og musikk ønsker han å ta livet og verdigheten tilbake.
Odd-Geir Jørgensen har noen tøffe år bak seg med alkoholmisbruk, men har erfart at erkjennelse av situasjonen er helt vesentlig for å komme på beina igjen.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
– Jeg bodde 30 år i København og levde et tilsynelatende godt liv. Jeg tok utdanning, fikk familie, og hadde i mange år lærerjobb på en ungdomsskole, helt til alkoholen tok helt over, forteller Odd-Geir.
At det hadde vært for mye vin og øl over lang tid ser han tydelig i ettertid, men han måtte ned alle trinnene i kjellertrappa før han innså hvor stort problemet egentlig var.
Ekteskapet tok slutt, og som reaksjon på det, tok han noen spektakulære valg.
– Det var ingen bitterhet knyttet til bruddet, men det var likevel et nederlag at vi ikke fikk det til. Jeg hadde behov for å gjøre noe drastisk, så jeg dro til Alaska og levde ut villmarksdrømmen. Over en periode reiste jeg på flere lange turer, både på landeveien og til fjells. Friluftsliv har alltid vært en stor del av livet mitt, fastslår han.
Gode og dårlige valg
Men alkoholen hadde for stort grep. Psykiske utfordringer knyttet til opplevelser tidlig i livet er også noe av bildet, men Odd-Geir er klar på at det ikke er noen unnskyldning for å havne på utsiden av samfunnet. På det verste bodde han mer eller mindre på gata i Oslo. Han poengterer at vi tar noen valg i livet.
– Jeg har gjort noen spennende valg, som har gitt meg store og gode opplevelser, men jeg har også gjort noen dårlige valg. De dårlige valgene sendte meg til bunns.
Han forteller at vendepunktet kom etter den siste av fire sykehusinnleggelser på kort tid, denne gang med hjertestans og en promille på 5,3. Flere opphold på ulike avvenningsinstitusjoner fulgte, sist på Jegersberg gård, før han kom til Søgne.
– Søgne ligger rett ved havet, jeg er sportsfisker, og Søgne Gamle Prestegård er et kulturelt omdreiningspunkt for hele Kristiansand vest. Her skjer det mye som tiltaler meg, smiler Odd-Geir.
Håndverk og musikk
At vi møtes på Søgne Gamle Prestegård passer derfor perfekt. Odd-Geir har, på oppfordring, tatt med seg gitaren. Han skriver musikk og tekster og spilte tidligere i band. På YouTube har han lagt ut flere låter, der han spiller og synger.
Så tar han fram et sett med sjakkbrikker, laget av bjørkenever. Han forteller at idéen kom for noe år siden da et stort bjørketre var felt like utenfor huset der han bodde.
– Men hvorfor sjakkbrikker?
– Jeg var tidligere med i Drammen sjakklubb, så sjakk har jeg spilt mye, opplyser Odd-Geir og utdyper litt mer om idéen han plutselig fikk.
– Bjørka lå der, saftspent, dette var i april måned, med never som hadde falt av. Jeg la merke til at neveren krøllet seg og tenkte at dette må jeg kunne bruke til noe. Soppkurver hadde jeg ikke lyst til å lage, det er det så mange andre som gjør, så jeg fant ut at jeg ville prøve meg på sjakkbrikker.
Etter en del prøving og feiling, har han nå funnet en mal som fungerer, og i løpet av årene har det blitt mange sett med håndlagede hvite og svarte brikker.
Skapertrangen gjør seg utslag på forskjellig vis, som å lage sjakkbrikker av bjørkenever. De siste årene har det blitt mange hvite og sorte brikker fra hans hånd.
Noen av spillene er solgt til Drammen sjakklubb, grossist for Sjakkforbundet, men de fleste er gitt bort som gaver.
– Kanskje jeg kan bli med på et julemarked her på prestegården? Det kunne vært artig, antyder Odd-Geir.
Han sammenligner det han gjør med damenes trang til å strikke, at det går an å være sosial samtidig som man pusler med noe.
En eske med fargerike fiskefluer kommer også fram fra ryggsekken. Små kunstverk de også. Å ha noe å holde på med, noe som engasjerer og gir glede, er selve nøkkelen til å komme på beina når livet skal stables etter mange år med rus.
Nå opplever han at fremtiden ser lysere ut enn på lenge.
Musikken er en stor del av livet for Odd-Geir Jørgensen. Tidligere spilte han i band.
På sporet
– Man må erkjenne at man ikke er verdensmester. I dette ligger at det ikke er flaut å be om hjelp, fastslår Odd-Geir og legger til:
– Mye handler om et verdig liv, jeg opplever at verdighetsbegrepet er sentralt. For min del har jeg gjort mye jeg er stolt av. Jeg har kunnet smile til meg selv i speilet, men etter å ha ligget i rennesteinen, er livsprosjektet mitt nå jakten på den tapte verdigheten. Gjennom å lage noe, som sjakkbrikkene, fluebindingen, og ikke minst gjennom musikken, får jeg vist litt av kompetansen min. Jeg tror jeg er på sporet av noe, sier Odd-Geir Jørgensen.
Gitaren er en fast følgesvenn.
Legg igjen en kommentar