Det kan være fint å kjenne noen, som kjenner noen. Det var i alle fall det som måtte til for å få lov til å se innsiden av Nomeland kraftverk, som ligger på grensen mellom Iveland og Vennesla kommune. Og siden jeg jobber i Vennesla Tidende, benyttet jeg anledningen til å lage en reportasje fra besøket. Det fikk tittelen «Kraftverk helt på grensen» og stod på trykk i lokalavisa 7. mai 2019.

Kraftverk helt på grensen

Bli med til Nomeland kraftverk på grensen mellom Iveland og Vennesla.

– Nomeland kraftverk, med oppstart i 1920, står på myndighetenes liste over kraftverk som må vernes for å bevare norsk kraftindustri, innledet Sverre Eikeland, seksjonsleder på vedlikehold i Agder Energi. Anledningen var omvisning for en gjeng fotointeresserte, som hadde fått avtale om besøk.

Fire aggregat

Eikeland fortalte at anlegget først ble satt i gang med ett aggregat, men at ytterligere to kom til etter hvert.

– I dag er fire aggregat i drift, som hver for seg består av en turbindel, som er i kontakt med vann, samt en generator som lager strømmen.

For å få et bilde av kapasiteten, opplyste Eikeland at ved maks vannføring snakker vi om 200 tonn vann i sekundet, en årsproduksjon på 170 millioner kilowattimer. Det gir strøm til 8–9000 husstander.

– Det siste aggregatet ble satt inn i 1994, en enkel utgave, som egentlig skulle stå der midlertidig mens vi bygde et nytt kraftverk gjennom fjellet, men utbyggingen ble utsatt. Aggregatene viser seg likevel å holde lenger enn de beregnede 80 år, sa omviseren og la til at det nylig ble gjort oppgraderinger på tilsvarende stasjoner, satt i drift i 1937. Aggregatene ble da plukket fra hverandre, undersøkt og funnet levedyktige i 30 nye år.

At Nomeland kraftverk ligger langs fylkesgrensen har imidlertid skapt litt hodebry.

Grenseforvirring

Som da ny stasjon, lagt i fjell, var planlagt bygd for rundt 20 år siden.

– Det oppsto problemer fordi fylkesgrensa mellom Aust- og Vest-Agder går sånn omtrent midt i elva, noe som ville ført til bytte av både fylke og kommune. Vannkraft er som kjent en inntekstkilde for kommunene, og Vennesla kunne i dette tilfellet komme til å overta skatteinntektene fra Iveland. Planene ble dermed lagt på is, fortalte Eikeland og antydet med glimt i øyet at de to kommunene med fordel kunne slått seg sammen, sett fra et vannkraftsynspunkt.

Feil side

Bedre gikk det likevel da et nytt kraftverk for få år siden ble satt i sving litt lenger oppe på Iveland.

– Vi ble pålagt såkalt minstevannføring, så i stedet for å tørrlegge en elvestrekning helt, måtte vi slippe ut et par tusen liter vann i sekundet. Det ville medføre tap av penger, men et lyst hode kom på at vi kunne jo sette inn et lite aggregat på 200 kilowatt, for å utnytte fallet. Aggregatet ble satt inn og godkjenning kom relativt raskt, både fra NVE og Iveland kommune. Men like før åpningsdagen ble det oppdaget at vi hadde lagt den lille ekstraturbinen noen få meter inn i Vennesla kommune. Det var ikke snakk om store penger, men for sikkerhets skyld ble ordføreren i Vennesla invitert til åpningen, så da var alle vel forlikt.

Fritt sitert etter en viss TV-profil kan man kanskje si: Det er ikke lett å se grensen under vann, og kanskje heller ikke alltid på land!