Møte med Bjarne Andersen er nok et bevis på at mennesker er mer enn det vi ser. Tross bevegelseshemming og vanskeligheter med å snakke, kommuniserer han tanker og refleksjoner gjennom poesi. Søndag 24.mars ble tre av hans dikt fremført i Søgne hovedkirke.

 

Å dele av sitt talent

Det var med spenning og forventning Bjarne Andersen (57) tok plass i Søgne Hovedkirke denne søndagen. Tre av diktene han har skrevet skulle framføres under gudstjenesten. 

Tekst og foto Anne Gunn Pedersen

Hele mennesket

– Denne gudstjenesten kalles HEL-gudstjeneste, noe som betyr et HELT menneske, sa Einar Skarpeid, leder av diakoniutvalget, da han innledet samlingen i Søgne hovedkirke.

Gudstjenesten var spesielt tilrettelagt for mennesker med ulike funksjonshemminger og var også utradisjonell i allsangen, akkompagnert av Trekkspillklubben. Sanger som ”Jeg blir så glad når jeg ser deg” er kanskje ikke den som vanligvis spilles i kirken, men fikk allsangfaktoren umiddelbart i taket.

– Gudstjenesten i dag handler om glede, lovsang og fryd, og å dele denne gleden, sa sokneprest Birte Løvåsen blant annet i sin tale.

Hun trakk også fram biskop Stein Reinertsens besøk i Søgne for kort tid siden. Han hadde spesielt festet seg ved Bjarne Andersen, etter et besøk på dagsenteret.

–Bjarne kan være et eksempel for oss alle, at vi gjør det vi kan og deler av vårt talent. Bjarnes talent er å skrive poesi, sa Løvåsen.

I løpet av gudstjenesten ble tre av hans dikt framført, to lest av Kjell Sverre Langenes, og ett framført for første gang med melodi. 

Tok oppfordringen

– Jeg leste diktet på Face book, forteller Arnfinn Tangerud, som tok i mot Bjarnes forsiktige oppfordring om at det kunne vært fint med melodi til diktet ”Et salig fargespill”.

– Jeg prøvde meg fram, strevde litt i starten, men etter hvert hadde jeg en komposisjon.

Arnfinn har siden i fjor høst jobbet sammen med prest og diakonisse i Søgne menighet, etter at de stod uten organist. I førjulstiden ble han med rundt på eldreinstitusjonene og spilte under juleandaktene. At Bjarnes dikt ble framført i kirken, kom som et resultat av samarbeidet mellom Søgne menighet og Arnfinn Tangerud.

Arnfinn tar plass bak mikrofonen, mens Bjarne følger med.

”Et salig fargespill

Hører alltid våren til

Der gleden har sin tone

Som alle vil forsone

Det slår sin ekte rot

Og gir oss livets mot

Der vi får se den samme kilden

Av liv får gi oss hjerteilden.

Da tennes det en brann

For oss i Norges land

Som ingen her kan slukke

Før livet lar seg lukke.”

Naturen inspirerer

Bjarne Andersen har skrevet dikt i mange år, mest de siste 20 årene, men for han er det en større utfordring enn for de fleste når pc-en skal betjenes. Sterkt preget av cerebral parese er det umulig for han å bruke fingrene, men ved hjelp av en bøyle festet til hodet, og en pekepinne montert på bøylen, håndteres tastaturet. Derfra kommuniserer han med omverdenen via Facebook og blogg, og derfra uttrykker han tanker og refleksjoner gjennom poesi. Mye handler om kristen tro, og mye om natur. Av og til inspireres han av naturprogrammer på tv, andre ganger av noe selvopplevd.

Bjarne forteller at han har mange gode minner fra familiens hytte i Ramshola i Ny-Hellesund. Fra sin plass i rullestolen på verandaen hadde han utsikt til skipsverftet på Kapelløya, og til holmer og skjær. Det ga ofte næring til Bjarnes lyriske åre.

– Mens mamma og pappa hadde helse til å hjelpe meg, var vi ofte på hytta, men etter 2004 har jeg ikke vært der så ofte, forteller han.

Mye av det Bjarne har skrevet de senere årene er basert på minner fra tida han tilbragte på hytta. På veggen over pc-bordet henger en akvarell fra sundet, og over sofaen et fotografi som viser hytta, og utsikten både til skipsverftet og skjærene utenfor.

”Det er en gledessang

Som varer dagen lang

Der ingen må her tvile

Når livet kan få smile.

For det står i stråleglans

Og byr oss opp til dans

Så alle her på foten letter

Til fryd når fargespillet spretter.”

Arnfinn titter bort på opphavsmannen til ordene han har nettopp sunget. Uttrykket forteller at dette var en fin opplevelse.

Tredje gang

I en melding på Messenger skriver Bjarne:

– Det var en veldig fin og rolig atmosfære rundt gudstjenesten. For min del er det tredje gang noe av det jeg har skrevet er lest opp, første gang i begynnelsen av 80-årene. En annen anledning i samme tiår var under ei møteuke med forkynneren Eivind Frøen, men etter dette har jeg bare holdt på å dikte i mi egen stue. De siste årene har noen fått interesse for å tonesette flere av diktene mine, og det synes jeg er kjempegøy.

Det skulle bety at vi hører mer fra Bjarne Andersen